Når man leter etter billige bruktbiler utenfor det ordinære markedet, støter man ofte på begreper som inkassobil, tvangssalg og konkursbo-bil. Selv om disse begrepene til en viss grad overlapper, refererer de til ulike situasjoner og prosesser som fører til at biler selges til priser under markedsverdi. For deg som vurderer å kjøpe en slik bil er det viktig å forstå forskjellene, da dette har betydning for både risiko, rettigheter og fremgangsmåte.
Hva er egentlig en inkassobil?
Begrepet inkassobil brukes i dagligtale som en samlebetegnelse på biler som selges som følge av økonomiske problemer hos tidligere eier. Dette kan inkludere både biler som er tvangssolgt gjennom namsmannen og biler som er tilbakelevert til finansieringsinstitusjoner. Teknisk sett er det altså ikke én spesifikk type bil, men snarere en kategoribetegnelse som dekker flere ulike situasjoner.
Det som kjennetegner alle inkassobiler er at de som regel kommer fra eiere som har hatt økonomiske vanskeligheter. Dette betyr at bilene ofte har blitt dårlig vedlikeholdt i tiden før salget. Serviceintervaller kan ha blitt hoppet over, nødvendige reparasjoner utsatt, og den generelle omsorgen for bilen har gjerne vært mangelfull. For kjøper innebærer dette en økt risiko for skjulte feil og fremtidige reparasjonsbehov.
En annen fellesnevner for inkassobiler er at kjøper får betydelig færre rettigheter enn ved et ordinært bilkjøp. Reklamasjonsmulighetene er sterkt begrenset, og det finnes ingen garanti. Dette er en av hovedårsakene til at bilene selges til lavere priser enn tilsvarende biler på det vanlige bruktbilmarkedet.
Tvangssalg av bil gjennom namsmannen
Tvangssalg er en rettslig prosess hvor en eiendel selges mot eierens vilje for å dekke utestående gjeld. Når det gjelder tvangssalg av biler er det namsmannen som behandler tvangssalget, i motsetning til tvangssalg av fast eiendom som besluttes av tingretten. Prosessen starter ved at en kreditor med gyldig tvangsgrunnlag sender en begjæring om tvangssalg til namsmannen.
For at en kreditor skal kunne begjære tvangssalg må det foreligge et tvangsgrunnlag. Dette er typisk et utleggspant som kreditoren har fått etter en utleggsforretning hos namsmannen. Kreditoren må også ha et forfalt og misligholdt krav, og skyldneren må ha mottatt varsel om tvangssalg i forkant.
Når namsmannen mottar begjæringen om tvangssalg, sendes det varsel til skyldneren med informasjon om kravet og en frist for å uttale seg. Dersom kravet ikke innfris, vil namsmannen hente inn bilen. Skyldneren får ofte mulighet til å levere bilen frivillig for å unngå at namsmannen kommer på døren med bilberger.
Selve tvangssalget kan gjennomføres på flere måter. Namsmannen kan forestå salget selv eller oppnevne en medhjelper. Medhjelperen kan være et auksjonsfirma, en bilforhandler eller en annen aktør med kompetanse og lokaler til å gjennomføre salget. Mange tvangssalg foregår i dag via nettauksjoner hvor interesserte kan følge med på budgivningen og legge inn bud.
Tilbakelevering ved salgspant er ikke det samme som tvangssalg
En viktig distinksjon mange ikke er klar over er forskjellen mellom tvangssalg og tilbakelevering ved salgspant. Når du kjøper en bil med billån tar banken eller finansieringsselskapet salgspant i bilen som sikkerhet for lånet. Ved mislighold av lånet regnes långiver juridisk sett fortsatt som eier av bilen etter pantelovens prinsipper, selv om kjøperen står registrert som eier i motorvognregisteret.
Dette betyr at ved mislighold av et billån kan det ikke begjæres tvangssalg. I stedet sender långiver en begjæring om tilbakelevering til namsmannen. Prosessen med innhenting av bilen er ganske lik som ved tvangssalg, men det som skjer etterpå er forskjellig. Ved tilbakelevering blir ikke bilen solgt av namsmannen. I stedet takseres bilen, og takstverdien godskrives lånet før bilen leveres tilbake til långiver.
For den som tidligere eide bilen er forskjellen viktig. Ved tvangssalg går salgssummen til å dekke kravet, og eventuelt overskudd utbetales til skyldneren. Ved tilbakelevering er det namsmannens takst som bestemmer hvor mye lånet godskrives med. Det anbefales derfor at man selv innhenter en uavhengig takst på bilen før innhenting, slik at man har dokumentasjon dersom det er stort avvik.
Biler som tilbakeleveres til finansieringsinstitusjoner
Mange av bilene som omtales som inkassobiler er ikke tvangssolgt gjennom namsmannen, men er tilbakelevert til banker og finansieringsselskaper. Når en kunde misligholder et billån vil finansieringsinstitusjonen først forsøke å få til en frivillig tilbakelevering. Hvis dette ikke lykkes, sendes begjæring om tilbakelevering til namsmannen som beskrevet over.
Etter at bilen er tilbakelevert må finansieringsinstitusjonen kvitte seg med den. Dette skjer typisk gjennom samarbeid med auksjonsfirmaer eller ved direktesalg til bilforhandlere og andre oppkjøpere. Bilene selges gjerne i den stand de befinner seg uten garanti og med minimale reklamasjonsmuligheter.
Biler som kommer fra finansieringsinstitusjoner på denne måten er ofte nyere og i høyere prisklasser enn biler som tvangsselges etter utleggspant. Dette er naturlig fordi det stort sett bare er relativt nye biler som finansieres med billån med salgspant. Eldre biler med lav verdi har sjelden slik finansiering og dukker derfor oftere opp på ordinære tvangssalg.
Hva er en konkursbo-bil?
En konkursbo-bil er en bil som selges som del av et konkursbo. Når en bedrift eller person går konkurs, mister skyldneren retten til å råde over sine eiendeler. Det oppnevnes en bobestyrer, som regel en advokat, som overtar forvaltningen av alle verdier tilhørende konkursdebitor.
Bobestyrerens hovedoppgave er å ivareta kreditorenes interesser ved å realisere skyldnerens eiendeler på best mulig måte. Biler utgjør ofte en del av verdiene i et konkursbo, enten det dreier seg om firmabiler fra en bedrift som har gått konkurs eller personlige biler fra en privatperson som er slått konkurs.
Salget av eiendeler fra konkursbo skal skje på den måten som gir størst mulig utbytte for kreditorene. Bobestyrer kan velge å selge eiendelene enkeltvis eller samlet, avhengig av hva som er mest hensiktsmessig. For biler betyr dette at de kan selges direkte til interessenter, via bilforhandlere eller gjennom auksjoner.
Forskjellen mellom konkursbo-bil og tvangssalg
Selv om både konkursbo-biler og tvangssalgsbiler kommer fra skyldnere med økonomiske problemer, er det viktige forskjeller mellom dem. Ved konkurs er det bobestyrer som styrer salget av eiendelene, mens ved tvangssalg er det namsmannen som har ansvaret. Dette gir ulike prosesser og potensielt ulike salgskanaler.
En annen forskjell er hvem pengene fra salget går til. Ved konkurs skal salgssummen fordeles på kreditorene etter en fastsatt prioritetsrekkefølge definert i dekningsloven. Først dekkes massefordringer og lønnskrav, deretter fortrinnsberettigede krav, og til slutt alminnelige kreditorer. Ved tvangssalg går pengene primært til den kreditoren som begjærte salget, samt eventuelle foranstående panthavere.
For kjøper kan det være en fordel at konkursbo-biler ofte kommer fra bedrifter hvor bilene har vært brukt som firmabiler. Slike biler har gjerne hatt et mer systematisk vedlikehold enn privatbiler fra eiere med økonomiske problemer. Dette er imidlertid ingen garanti, og tilstanden vil variere betydelig fra bil til bil.
Reklamasjonsrett og kjøpers rettigheter
Et sentralt tema ved kjøp av alle typer inkassobiler, tvangssalgsbiler og konkursbo-biler er de begrensede rettighetene kjøper har. Ved et ordinært bilkjøp fra privatperson har du to års reklamasjonsfrist etter kjøpsloven. Kjøper du fra en forhandler har du hele fem års reklamasjonsfrist etter forbrukerkjøpsloven.
Ved tvangssalg gjelder helt andre regler. Det foreligger bare en mangel dersom bilen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med, eller dersom det foreligger opplysningssvikt om vesentlige forhold. Terskelen for å kunne reklamere er med andre ord mye høyere enn ved ordinære kjøp.
Ved kjøp fra konkursbo er situasjonen noe mer kompleks. Boet selger normalt eiendelene i den stand de er, og det forventes at kjøper undersøker bilen grundig på forhånd. Mulighetene for å komme med krav i etterkant er svært begrensede. Det samme gjelder ved kjøp av biler som finansieringsinstitusjoner selger etter tilbakelevering.
Det er heller ikke mulig å tegne kjøperforsikring eller få noen form for garanti ved disse kjøpene. Du står derfor helt på egne ben dersom det skulle vise seg å være skjulte feil og mangler med bilen.
Vedlikeholdssituasjonen
En fellesnevner for alle disse biltypene er at vedlikeholdet ofte har vært forsømt. Personer og bedrifter som havner i økonomiske vanskeligheter prioriterer gjerne bort bilvedlikehold til fordel for mer presserende utgifter. Når den økonomiske situasjonen blir kritisk og det blir klart at bilen uansett vil bli inndratt, har mange en tendens til å gi fullstendig blaffen i bilen den siste tiden.
Dette betyr at inkassobiler, tvangssalgsbiler og konkursbo-biler ofte har forsømt service, manglende oljeskift, slitte deler som ikke er byttet og generelt dårligere stand enn tilsvarende biler på det ordinære markedet. En del av disse forsømmelsene er synlige eller kan avdekkes ved en grundig gjennomgang, men noe kan være skjult og først vise seg etter at du har overtatt bilen.
Spesielt kritisk er manglende oljeskift over tid. Dette kan føre til varige skader på motoren som ikke nødvendigvis er synlige ved en visuell inspeksjon, men som kan føre til motorhavari på et senere tidspunkt. Manglende renhold over lang tid kan også føre til rustproblemer som først blir tydelige etter noen år.
Prisforskjeller mellom kategoriene
Generelt sett vil biler fra alle disse kategoriene selges til lavere priser enn tilsvarende biler på det ordinære bruktbilmarkedet. Prisreduksjonen gjenspeiler den økte risikoen kjøper tar på grunn av begrenset reklamasjonsrett, ofte dårlig vedlikehold og usikkerhet om bilens historie.
Det er imidlertid noen nyanser mellom kategoriene. Biler som selges på åpne nettauksjoner med god informasjon og takstrapport vil typisk oppnå høyere priser enn biler som selges mer i det skjulte gjennom direktekontakter. Konkurransen på auksjonene driver prisene opp, mens direktekjøp fra finansieringsinstitusjoner eller bobestyrere kan gi bedre kupp for den som har de rette kontaktene.
Nyere biler fra finansieringsinstitusjoner vil ofte oppnå relativt høyere priser enn eldre tvangssalgsbiler med utleggspant. Dette skyldes både at nyere biler er mer attraktive for flere kjøpere og at de statistisk sett har lavere risiko for alvorlige skjulte feil.
Juridiske forskjeller oppsummert
Ved tvangssalg er det namsmannen som gjennomfører salget på vegne av en kreditor med utleggspant. Salget reguleres av tvangsfullbyrdelsesloven, og kjøper har sterkt begrenset reklamasjonsrett.
Ved tilbakelevering til salgspanthaver er det finansieringsinstitusjonen som får tilbake bilen og deretter selger den videre. Bilen selges normalt i den stand den er, uten garanti.
Ved salg fra konkursbo er det bobestyrer som selger bilen som del av konkursprosessen. Salget skal skje til fordel for kreditorene, og kjøper har minimale rettigheter.
Felles for alle kategoriene er at kjøper bærer det meste av risikoen og har svært begrensede muligheter til å fremme krav i etterkant dersom det viser seg å være feil med bilen.
Hvem bør vurdere å kjøpe slike biler?
Kjøp av inkassobiler, tvangssalgsbiler eller konkursbo-biler passer best for personer med god bilteknisk kompetanse som selv kan vurdere en bils tilstand. Det er også en fordel om du har mulighet til å utføre reparasjoner selv eller har tilgang til rimelig verkstedhjelp.
Du bør ha økonomisk buffer til å håndtere uforutsette utgifter. Selv om du undersøker bilen grundig på forhånd, kan det dukke opp problemer som ikke var synlige ved kjøpet. For den som kjøper slike biler jevnlig vil det jevne seg ut over tid, men enkelttilfeller kan bli kostbare.
For den som er villig til å ta denne risikoen og gjøre grundig forarbeid, kan det absolutt være gode kjøp å gjøre. Prisforskjellen sammenlignet med det ordinære bruktbilmarkedet kan være betydelig, og mange har gjort gode erfaringer med denne typen bilkjøp.
Praktiske tips før kjøp
Uansett hvilken kategori bilen tilhører bør du alltid innhente så mye informasjon som mulig før du legger inn bud. Les takstrapporten nøye dersom en slik foreligger. Sjekk bilens historikk gjennom Statens vegvesens tjenester og kontroller at det ikke foreligger heftelser du ikke var klar over.
Dersom du får mulighet til å se bilen fysisk før auksjonen avsluttes, benytt deg av dette. Ta med en bilkyndig person om mulig. Selv en rask gjennomgang kan avdekke åpenbare problemer som rusting, slitasje på interiør eller mistenkelige lyder fra motor og drivverk.
Sett et tak på hvor mye du er villig til å betale før auksjonen starter. Legg inn en buffer for sannsynlige reparasjonskostnader når du beregner maksbudet ditt. Sammenlign deretter med hva tilsvarende biler selges for på det ordinære markedet for å vurdere om det faktisk er et godt kjøp.
Vær forberedt på å tape noen budrunder. De beste kuppene får du ikke hver gang, og det er viktig å holde hodet kaldt og ikke la seg rive med. Over tid vil tålmodighet og disiplin lønne seg for den som handler i dette markedet.
